Vitenskapens dom: Kan elektrisitet helbrede?
Elektrisitet brukes til å behandle alt fra depresjon til mangel på muskelmasse, men virker egentlig metodene? Her er forskernes dom over fem av de mest brukte elektriske behandlingene.
Elektrisitet har blitt brukt til å behandle sykdommer i århundrer, men ofte har behandlingene bygd på pseudovitenskap.
I dag vet forskerne mye mer om hvordan cellene våre genererer elektrisitet ved hjelp av ioner, og hvordan elektrisk stimulering påvirker kroppen. Dette har gjort det mulig å utvikle banebrytende behandlinger som i noen tilfeller hjelper opptil 80 prosent av pasientene.
Andre elektriske behandlinger er imidlertid fortsatt basert på pseudovitenskap og holder ikke hva de lover.
Innholdsoversikt
DEPRESJON
Elektrosjokk lindrer depresjon
Bakgrunn
Hjerneregionene amygdala og hippocampus er avgjørende for å danne emosjonelle minner, for eksempel om en vellykket opplevelse på jobben eller en klem fra barna. Hos personer med depresjon krymper disse to delene av hjernen (https://illvit.no/mennesket/hjernen), slik at de lykkelige øyeblikkene forsvinner. Men ved å utsette hjerneområdene for svært høy spenning, opptil 400 volt, i noen sekunder kan man stimulere dem til å vokse til normal størrelse.
Bevis
Opptil 80 prosent av alvorlig deprimerte pasienter som ikke kan behandles med medisiner eller terapi, ble friskere etter behandling med elektrosjokk. Det skjer allerede etter en uke, og det er få bivirkninger. Det finnes for eksempel ingen bevis for at elektrosjokk forårsaker varige personlighetsforandringer. Mange opplever hukommelsesforstyrrelser, men denne bivirkningen er bare forbigående og varer i maksimalt tre måneder.
Vitenskapens dom
Svært effektiv.
SÅR
Elektrisitet gir sårhelingen turbo
Bakgrunn
Kroppen har naturlige elektriske felt som skapes av elektrisk ladede ioner, og noen forskere mener at disse feltene forstyrres når huden skades. Ifølge teorien vil den elektriske forstyrrelsen skape en strøm fra såret og tiltrekker seg visse celler – blant annet keratinocytter og fibroblaster – som hjelper med å reparere huden. Forskerne håper at kunstig elektrisk stimulering kan støtte prosessen.
Beviser
Forsøk har vist at kroniske sår som diabetiske fotsår og liggesår kan gro raskere og mer effektivt med elektrisk stimulering, mens effekten er mer tvilsom for andre sårtyper. Metodene som er brukt i studiene, varierer imidlertid mye – for eksempel når det gjelder type strøm, intensitet og varighet av behandlingen – noe som gjør det vanskelig å sammenligne resultatene. Det er derfor nødvendig med grundigere studier for å kunne trekke sikre konklusjoner.
Vitenskapens dom
Kan fungere i noen tilfeller.
SMERTER
Impulser skrur av smertenerver
Bakgrunn
Behandlingen som kalles transkutan elektrisk nervestimulering (TENS), bruker elektroder på hudoverflaten og har vært brukt i flere tiår for å behandle ulike typer smerter. Teorien går ut på at de elektriske impulsene aktiverer visse nerver i ryggmargen, som deretter skrur av smertenervene. I tillegg skal behandlingen stimulere frigjøringen av såkalte endorfiner, som ytterligere reduserer smerten.
Beviser
Flere studier har vist at TENS kan være effektivt for å lindre særlig muskel- og leddsmerter, for eksempel ryggsmerter eller smerter i forbindelse med leddgikt eller kirurgi. Det er imidlertid ikke alle som får lindring, og effekten varierer sterkt avhengig av elektrodenes plassering og typen elektriske impulser. På mange sykehus kan pasienter låne TENS-apparater og prøve behandlingen hjemme.
Vitenskapens dom
Ofte effektiv.
MUSKELTAP
Elektroder trener opp musklene
Bakgrunn
Når musklene ikke brukes regelmessig, begynner de å svekkes. Dette er grunnen til at pasienter som er sengeliggende, har hatt hjerneslag eller er lammet etter et brudd i ryggraden, raskt mister muskelmasse. En behandlingsform som kalles funksjonell elektrisk stimulering (FES), forsøker å bremse dette tapet ved hjelp av implanterte elektroder som stimulerer de nervene som aktiverer musklene til vanlig.
Beviser
FES har vært brukt i flere tiår, men effekten avhenger blant annet av kvaliteten på utstyret og hvor nøye pasientene velges ut. Behandlingen er mest effektiv når det gjelder å forbedre evnen til å gå hos pasienter som har hatt hjerneslag eller multippel sklerose. Den bidrar også til å opprettholde muskelmassen hos sengeliggende pasienter, for eksempel etter en større operasjon. Apparater til hjemmebruk, med elektroder på huden, er langt mindre effektive.
Vitenskapens dom
Fungerer i noen tilfeller.
GIFTSTOFFER
Ioniserende fotbad er villedende
Bakgrunn
Såkalte ioniserende fotbad eller avgiftningsfotbad selges på nettet som en behandling som kan fjerne giftstoffer fra kroppen. Ifølge tilhengerne av behandlingen bruker det spesielle karet elektrisitet til å skape positive og negative ioner i vannet, som deretter suger giftstoffene ut via føttene. Under behandlingen skifter vannet ofte farge, noe som brukes som bevis på at giftstoffene er fjernet.
Beviser
Foreløpig finnes det ingen klare bevis for at ioniserende fotbad fjerner giftstoffer – og det er også uklart hvilke giftstoffer behandlingen er rettet mot. Noen opplever økt velvære etter behandlingen, men dette er sannsynligvis et resultat av det varme vannet eller placeboeffekten. Fargeskiftet i vannet skyldes sannsynligvis korrosjon av metallelektrodene og oppstår ofte selv om det ikke er føtter i vannet.
Vitenskapens dom
Ingen effekt.
