LEDERNE Helgeland no 1/2021 by ranano

LEDERNE RANA NO / RESPONS

VEFSN NO / RESPONS

Nº 1 / 2021

Lederne er den viktigste målbærer av bedriftens kvaliteter, visjoner og historie. Godt lederskap er avgjørende for verdiskapning og spennende arbeidsplasser. Helgeland er i vekst og har et bredt utvalg av bedrifter som lykkes. Men hvorfor? Hva er hemmeligheten bak suksessen? Bli med inn i magasinet og få svarene. Fra lederne.

LEDERNE

LEDERNE ANNONSEMAGASIN • 1 /2021

JAKTEN PÅ RESULTATER H

vordan blir du en god leder? Hva er egentlig en god leder? Finnes det en mal? Finnes det et svar. Det eksisterer bindsterke verk og dype teorier om nettopp dette, men er det nok? Blir det relevant for nettopp din bedrift? Din organisasjon? I dette magasinet møter du ledere i svært ulike bedrifter og organisasjoner. Endre byens til Helgelands ledere. Her forteller de sin historie, lufter teorier og ser tilbake på egne erfaringer. For det er det vi kan lære noe av. Levde liv. Beretninger fra fronten, fortalt av de som har vært der ute i krigen. De som har kjempet om anbud, stått midt oppe i brutale omstillinger og håndtert budsjettkutt. Det er krevende å være leder. Det skulle bare mangle. Du sitter tross alt på toppen. Du er ansatt for å lede. For å vise vei. Men du kan ikke gjøre dette alene. En supertanker med kun en kaptein om bord er dømt til å havarere.

INNHOLD 02

FORORD / INNHOLD

Godt lederskap krever empati, klokskap, evnen til å inspirere og til å være en samlende kraft. Men til slutt må det treffes en beslutning og den er det du som må ta. Som leder må du leve med konsekvensene. På godt og vondt.

HELGELAND MUSEUM

KVARØY FISKEOPPDRETT

REDE EIENDOM

Bli med bak fasaden og få unik innsikt med gode innspill fra en rekke av Helgelands ledere.

NORDLAND TEATER

ICE DRIFT

FRU HAUGANS

ROLLEMODELLER

ØYFJELLET VINDPARK

DRIV KARRIERE

DIN PERSONALPARTNER

MO I RANA HAVN

PWC

God fornøyelse.

Kjersti Krutnes

Markedssjef Rana No og Vefsn No

Anita Dahlberg

Markedskonsulent Rana No

MAGASIN «LEDERNE» UTGITT AV RANA NO/RESPONS & VEFSN NO/ RESPONS SALG: Kjersti Krutnes Anita Dahlberg TEKST: Monica J. Helland og Rune Nilsen FOTO: Rami Skonseng og Rune Nilsen GRAFISK DESIGN: Joanna Piasecka TRYKK: Polaris Trykk Harstad OPPLAG: 17.000

RANA NO / RESPONS

VEFSN NO / RESPONS

LEDERNE

BESTILL DINE E-RESEPTMEDISINER MED VÅR APP

tettere på God helse er viktigere enn alt annet. Vi som jobber i Ditt Apotek er stolte av vår fagkunnskap, og vi holder oss oppdaterte på nye produkter og medisiner. Du skal være sikker på at vi kan vårt fag og være trygg på at du får det du skal ha.

forhold, for eksempel på åpningstid. Det betyr også at du kan få et personlig forhold til oss som jobber i apoteket, og vi til deg. Vi er stolte av at kundene opplever å få god service hos oss.

Reseptmedisiner er personlig. Vi vil hjelpe deg slik at du er sikker på hvordan de skal brukes når du kommer hjem.

Alle våre produkter har gjennomgått en grundig kvalitetskontroll av farmasøyt, slik at du kan være trygg på at du vet hva du får.

Ditt Apotek består av privateide apotek. Det betyr at vi gjerne tilpasser oss lokale

Er det noe du lurer på, er du alltid velkommen hit!

Ditt Apotek - ditt lokale apotek Ditt Apotek Meyer Fridtjof Nansensgt 21 8607 Mo i Rana tlf. 75143140

Ditt Apotek Ytteren Gammelveien 11 8614 Mo i Rana tlf. 75 15 23 13

Ditt Apotek Byporten Terminalveien 5 8624 Mo i Rana tlf. 75 15 30 20

LEDERNE / HELGELAND MUSEUM

FRA NEDERLAND TIL HELGELAND

Janicke Kernland er relativt fersk museumsdirektør ved Helgeland museum. Hun er norsk på papiret, men født i USA og oppvokst i Sveits.

LEDERNE

Janicke Kernland er museumsdirektøren som formidler Helgelands historie med kompetanse og erfaring fra utlandet. – Jeg brenner for denne jobben. Jeg er faglig ambisiøs, og føler meg temmelig sikker på hva jeg gjør museumsfaglig og på museumsspørsmål. Janicke Kernland er relativt fersk museumsdirektør ved Helgeland museum. Hun er norsk på papiret, men født i USA og oppvokst i Sveits. Hun er utdannet innen visuell kommunikasjon og har yrkeserfaring som utstillingsdesigner – alt sammen i utlandet. Som selvstendig næringsdrivende designet Kernland utstillinger for museer og organisasjoner, som Biennalen i Venezia, Architecture Biennale of São Paulo, Landesmuseum für Vorgeschichte Dresden, Stadtgeschichtliches Museum Leipzig, Centre Céramique i Maastricht, Architekturinstituut i Rotterdam og Belvue museum i Brussel. – Jeg har erfaring med flere språk og kulturer, og dette har formet meg som person og leder. FRISTET AV STILLINGEN OG NORGE Etter 19 år i Nederland så hun ei spennende stillingsutlysning på Helgeland. Dette var ei faglederstilling ved Helgeland Museum. Etter ei stund ved museet ble direktørstillingen ledig, og i dag er Kernland direktør for 18 museumsavdelinger rundt omkring på Helgeland. – Helgeland Museum har forskjellig tema ved hvert visningssted. Jeg ønsker ikke å fokusere for mye på forskjellene innenfor Helgeland, men heller løfte det som er felles for hele regionen og se på hvordan vi kan belyse dette på våre avdelinger. Denne metoden kaller vi for å jobbe med «de lange linjer.» Slike felles tema er for eksempel samiske Helgeland, handel og andre verdenskrig. FELLES IDENTITET – Med «de lange linjer» som grunnlag for utstillinger, formidler vi samme tema fra forskjellige sider. Da kan vi tilby publikum museumsruter gjennom regionen. Slike felles tema kan også brukes i markedsføringen av Helgeland og ikke minst fremstår museet med én, felles identitet. Det siste er hun opptatt av: – Når vi søker om midler fra staten blir vi vurdert som ett museum. Kernland tør nemlig ikke ta midler de alltid har fått som en selvfølge. I Nederland opplevde hun dramatiske kutt i den offentlige støtten, og den erfaringen gjør at hun jobber for å styrke museets egeninntjening. – Jeg har et litt friere forhold til det å få midler fra næringslivet. Det er en amerikansk tenkemåte. Jeg mener det kan skape positive synergier. REDDE FOR Å MISTE NOE Helgeland museum får 60 prosent av sin finansiering fra staten, 20 prosent fra Nordland fylkeskommune og

20 prosent fra alle kommunene på Helgeland. Kommunene er partnere i museet. Kernland forteller at også de opplever kniving mellom kommuner nord og sør for Korgfjellet. – Jeg opplever lite tillit mellom kommunene. For eksempel har vi ønsket å flytte gjenstander fra ett museum til et annet, for å spisse ei utstilling en periode. Hvis vi foreslår noe én plass, er de redde for å miste noe et annet sted. Det er utfordrende å forklare kommunene at vi må jobbe mer på tvers med museumsformidlingen. «NORSKT» AT ALLE SKAL HØRES Da kan kanskje oppveksten i Sveits og arbeidserfaring fra Tyskland komme godt med noen ganger. Ikke overraskende beskriver hun kulturen der som mer autoritær enn vi er vant til. – Det norske med å jobbe i team er bra for å utvikle ting. Men når man innfører tiltak som kommer fra staten eller fra styret, og som kan begrunnes økonomisk, da skjønner jeg ikke at alt må diskuteres. Noen ganger må noen bare skjære gjennom. Det er veldig «norskt» at alle skal høres. Å gi ut mye ansvar til sine medarbeidere uten for mange føringer fra seg selv, er en arbeidsmetode hun liker. – Å eksperimentere seg fram til løsninger er en stil jeg liker. Ofte går det veldig bra, men for mange kan det være en utfordrende arbeidsmetode. Jeg synes det er lettest å jobbe med de som kan ta den ballen. VIL BLI MER TILGJENGELIG Kernland mener et grep hun som leder og Helgeland Museum kan gjøre, er å satse mer på opplevelser og design. – Det er viktig å gjøre museet mer tilgjengelig, og å formidle lokal skikk og bruk. På Herøy lærer vi for eksempel barn å ro. På Træna lager alle barn egen tørrfisk. Hun er opptatt av museet som en kulturaktør utenfor egen arena, bygg eller visningssted. Derfor ønsker hun å bruke muligheter som museene har i nærområdet mer aktivt, og ser også for seg å ha utstillinger utendørs. – Bruk av kulturminner og den storslagene naturen vi har rundt oss, kan gi oss muligheten til å ha formidling utenfor våre bygg. Vi kan for eksempel servere kaffe rundt et bål mens vi forteller historien. Sånt kan man ikke gjøre i Oslo. For meg er det naturlig at jeg setter fokus på tilbudet vi har og oppgraderer våre utstillinger ved å bruke design for å kommunisere. Det er kanskje lettere for meg å se sånne muligheter, som kommer utenfra. Og blikket mitt er nok mer europeisk enn norsk, sier museumsdirektør Janicke Kernland.

‚‚ Å eksperimentere seg fram til løsninger er en stil jeg liker. Ofte går det veldig bra, men for mange kan det være en utfordrende arbeidsmetode. JANICKE KERNLAND

LEDERNE / KVARØY FISKEOPPDRETT

SUKSESS TIL TROSS FOR EN GLOBAL KRISE De hadde så vidt lansert en omfattende satsing i USA da pandemien traff med brutal kraft. Men stoppet ikke Kvarøy Fiskeoppdrett AS fra å levere meget gode resultater.

– I samarbeid med det norske merkenavnet EatSalmon, fikk vi utviklet frosne lakseburgere og pølser. Dette har vist seg å bli en umiddelbar suksess i USA, sier Alf-Gøran Knutsen.

LEDERNE

En kombinasjon av innovativ teknologi, rent hav og svært dedikerte medarbeidere gjør at selskapet klarer å ligge i front.

– Det har ikke manglet på utfordringer, men det er fullt trykk og det siste året har også gitt oss en ekstra dytt i retning av nye og spennende løsninger, sier daglig leder Alf-Gøran Knutsen. SUKSESS MOT ALLE ODDS Men først, noen korte ord om Kvarøy Fiskeopdrett AS: Dette er familiebedriften som har skapt suksess ved å gå mot strømmen. Et selskap som kapret det amerikanske markedet med sin miljø-laks. En gjeng med dedikerte fagfolk ute i havgapet som sikret seg en eksklusiv avtale med giganten Whole Foods Market. Whole Foods Market har 91.000 ansatte, 500 butikker og omsetter årlig for 17 milliarder dollar. I 2017 ble de kjøpt opp av giganten Amazon. Dette er en matvarekjede som har knallhardt fokus på at de skal selge produkter med naturlige ingredienser. EROBRER NYE MARKEDER Og nå, tilbake til 2021: Det er ett år siden selskapet Kvarøy Salmon Inc. så dagens lys. I kjølvannet ble det lansert en egen, amerikanske merkevare: Kvarøy Arctic. I dag har selskapet seks ansatte i USA, som jobber i Miami, Salt Lake City, San Fransisco og Denver. – Det har vært en ellevill reise, innrømmer Alf-Gøran Knutsen. For det er ikke bare å opprette et selskap i USA. Men takket være gode kontakter og tidligere samarbeidspartnere har de fått stablet på beina et slagkraftig team.

SKAPER NYE PRODUKTER Og det stopper ikke der. Pandemien førte til at Kvarøy Fiskeoppdrett fant frem til måter å utnytte laksen på en enda mer optimal måte. – I samarbeid med det norske merkenavnet EatSalmon, fikk vi utviklet frosne lakseburgere og pølser. Dette har vist seg å bli en umiddelbar suksess i USA, sier Alf-Gøran Knutsen. Den samme tankegangen ligger til grunn når Kvarøy Fiskeoppdrett har forsket seg frem til en helt ny emballasje i papp. Den har de samme egenskapene som tidligere produkter, men er betydelig mer miljøvennlig med tanke på transport og gjenvinning. Økt grad av digitalisering i alle ledd er også et virkemiddel som sparer kostnader, øker kvaliteten og styrker bærekraften. REN MAT BETYR ALT Igjen. I Norge er det nesten ingen som vet hvor Indre Kvarøy ligger. Ei lita øy med 80 innbyggere.

Et pulserende kystsamfunn med barnehage, skole, pub og daglig anløp av hurtigbåt. Hvilket bringer oss til kjernen av det hele. To ord. Ren mat. Og det er ikke bare en løs påstand. Kvarøy Fiskeoppdrett sitter per i dag med seks særs ettertraktede sertifikater som et håndfast bevis for nettopp dette. – Vi kan, med hånden på hjertet, si at vi er en av verdens beste produsenter av bærekraftig laks, sier Alf-Gøran Knutsen. EN VINN-VINN SITUASJON En kombinasjon av innovativ teknologi, rent hav og svært dedikerte medarbeidere gjør at selskapet klarer å ligge i front. Nå har de også lyst til å dele sin kunnskap med andre oppdrettere: – For å dekke opp for økt etterspørsel planlegger vi å innlede et samarbeid med flere selskaper. De får tilgang til våre metoder og vi selger deres miljølaks under vårt navn. Da har vi skapt en vinn-vinn situasjon, sier daglig leder Alf-Gøran Knutsen i Kvarøy Fiskeoppdrett AS.

DE GRØNNE VERDIENE I en verden, og et amerikansk marked, hvor grønn og bærekraftig mat får en stadig større betydning, sitter Kvarøy Fiskeoppdrett på mange av nøklene til suksess: • Null kjemikalier og medisin • Bru av rognkjeks for å bli kvitt lakselus • Null bruk av kobberimpregnerte nøter • 20 prosent mindre fiske per merde • Eget fôr, utviklet i samarbeid med Biomar • Ingen kunstige fargestoffer • Ingen import av soya fra Brasil • Bruk av robot-fisk og laser for å bekjempe sykdom I Norge er det nesten ingen som vet hvor Indre Kvarøy ligger. Ei lita øy med 80 innbygger

LEDERNE / REDE EIENDOMSMEGLING

ALLTID REDE OG TILSTEDE Ledelse går som en rød tråd gjennom karrieren til Stig Magne Øie. Men det som virkelig betyr noe er laget.

Kvalitet i allle ledd: – Hos oss er du i fullstendig trygge hender. Vi gjør alt vi kan for at du som kunde skal få best mulig pris for boligen din, sier daglig leder Stig Magne Øie i REDE.

LEDERNE

‚‚ – Som leder er du ingenting uten en gjeng med medarbeidere som er villige til å blø for drakta. Personer som vet hva de skal gjøre og hvordan de skal gjøre det. Men aller viktigst; hvorfor de gjør det. Lytter du nøye kan du finne svake innslag av et nordnorsk tonefall. En helgelandsk vri her og der. Men det er fortsatt mye trønder der. Født og oppvokst på Høylandet, eller «Hålloinn» som det uttales lokalt. Revybygda nord for Grong. – Jeg var faktisk med i åpningsnummeret på den første revyfestivalen, minnes Øie. ET STERKT SAMHOLD Han som i unge år drømte om å bli dyrlege. Han som var leder i 4H-klubben og som ble russepresident. Handelsskolen. Med andre ord, en blåruss. I Namsos. Tømmerbyen. Rockehovedstaden ved Namsens bredde. – Det var en utrolig fin tid. Samholdet blant oss elever var sterkt. Dette var byen hvor Åge og Terje var konger. Byen hvor det dukket opp et nytt band. «After Dark». Et band som skapte historisk stemning på Snåsa, Overhalla og Grong. Lørdagskvelder på et lokalt samfunnshus. Et band som skulle bli til D.D.E. – Jeg tror vi skjønte at dette var en historisk periode. At disse gutta kom til å bli noe stort, sier Øie. ET TUNG ANSVAR Som fortsatte sin karriere i Forsvaret. Hærens befalsskole i Trondheim og deretter Brigade Nord på Skjold. Indre Troms. Det mange definerte som er mareritt i «Gokk». Et sted hvor Øie fant dyp mening i det å være sersjant og troppssjef. – På en vinterøvelse i minus 35 grader handler det faktisk om liv og død. Du har et stort og alvorlig ansvar for folkene dine. Dette er nok en tanke som har festet seg og fulgt meg resten av livet som leder. Et liv som tok ham innom Ørlandet Flystasjon og tilbake til Nord-Norge, på grensevakt mot Finnland. Torsdag 17. januar 1991. En mørk kveld hvor det kom to brutale beskjeder: – Kong Olav døde. Og Gulf-krigen startet. Jeg glemmer aldri denne dagen, jeg skjønte der og da at vi var vitne til noe som ville bli historisk.

Hvis det går en dag hvor jeg ikke får tid til å prate med folkene mine, så er det en dårlig dag. STIG MAGNE ØIE

– Jeg ble fascinert av utfordringen. Det å gjøre noe helt nytt, i en helt annen bransje trigget konkurranseinstinktet mitt. Resten er historie. REDE har blitt Helgelands ledende eiendomsmegler, med base på Mo, i Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund. Nylig har de endret profil, fått nye lokaler og er en eiendomsmegler som ikke har bundet opp til en konkret bank. – Det har vært en lang og interessant reise. I dag kjenner jeg en stor takknemlighet for alle de flinke folkene jeg har lært av, sier Øie. LEDEREN SOM BRYR SEG Men når er det han som er sjefen? Når er det han som har siste ord? Så skulle man tro at et langt liv i Forsvaret og politiet ville ha skapt en autoritær leder. Men hvis du snakker med folk som jobber tett med Øie, får du til svar at han er en snill, omtenksom, inkluderende og empatisk leder. – Ja, jeg kan godt være veldig tydelig. Jeg er en sterk tilhenger av å gripe tak i problemer så tidlig som mulig. Dette er likevel ikke hverdagen. Her hos REDE skal jeg lede en stab med meget kompetente og oppegående medarbeidere. Da handler det om å legge forholdene til rette slik at de kan skape gode resultater. For Øie har det alltid vært viktig å ha en åpen dør. Han vil være tilgjengelig for staben sin: – Hvis det går en dag hvor jeg ikke får tid til å prate

med folkene mine, så er det en dårlig dag. For det er her tilliten skapes. De korte replikkene til og fra møter. Når noen stikker hodet inn døra og spør om du har fem minutter. Når du treffer folk litt uventet og sier: – Så flott at jeg traff deg, det var noe jeg ville snakke om. SMÅ ØYEBLIKK – STOR MAGI Igjen, hvis du snakker med folk som har jobbet tett opp mot Stig Magne Øie, så får du det samme svaret: – Han er en mann du kan stole på. Han vil deg vel. Ja, han stiller tydelige krav, men det skaper forutsigbarhet. Når du vet hva folk forventer, så skapes det samtidig en grunnleggende trygghet. Til sjuende og sist, hvem er egentlig Stig Magne Øie: – Jeg prøver alltid å være hundre prosent tilstede. Som leder, som pappa, som familiemann. Jeg har fjernet e-posten fra mobilen for å skape mindre stress. Jeg har vært fotball- og skitrener. Jeg elsker å dra ut i den unike naturen på Helgeland. Så? Hvor er lykken? Den finnes i skjæringspunktet mellom jobb, familie og fritid: – Når vi som lag lykkes, så kommer gåsehuden. Eller som den dagen ved Søndre Bjøllåvatn. Hvor han kapret ei røyr på 2,6 kilo. Tatt på en 10 grams Møresild med sort rygg. – Det er sånn livet er. Det er de små øyeblikkene, de små detaljene som i ettertid betyr så uendelig mye.

ET VIKTIG VALG Så gikk ting slag i slag. Øie måtte ta nye valg. Det sto mellom Poltihøgskolen og Handelshøgskolen. Han valgte politiet. En jobb som først sendte ham til Rognan, så Nesna og Mo i Rana. – Min første jobb på Rognan var husbråk. Hjem til folk jeg hadde pratet med tidligere denne lørdagen. Det gjør noe med deg når det er barn inne i bildet. Plutselig får jobben et helt annet perspektiv. Øie gjorde karriere i politiet. Med ett var han en del av Utrykningsenheten (UEH). På vei mot en jobb hvor en bevæpnet mann utgjorde en stor trussel. – Vi trodde vi hadde kontroll. Kom rolig inn i området. Men ikke før hadde vi senket oss ned i terrenget, så kommer skuddet. Jeg hører lyden av kule som slår inn i bladverket over oss. Der og da gikk det opp for meg hvor lite som skiller mellom liv og død. Oppdraget fikk en rolig og god slutt. Øie ble etterhvert politistasjonssjef på Mo. Han skjønte at det var nødvendig å slippe tak i de operasjonelle detaljene og blir mer langsiktig. Strategisk. DE VIKTIGE UTFORDRINGENE Noe som igjen fikk stor verdi da han skiftet jobb og ble en del av NAV. Som leder for NAV servicesenter ble han i løpet av kort tid ansvarlig for 240 medarbeidere. Så stopper det ikke der. For i 2015 fikk Øie en forespørsel om han ville lede en fusjon som skulle bli til REDE Eiendomsmegling. Uredd som han alltid har vært, takket han ja.

Ny giv: REDE kommer nå inn i markede som en bedrift helt ut koblinger til noen banker. Det sørger for at det kun er deg og din bolig som står i fokus.

LEDERNE

BLI BEGEISTRET, UTFORDRET OG INSPIRERT FESTSPILLENE HELGELAND

i er inne i en tid som er vanskelig for mange. Pandemien har rammet verden hardt, og kulturlivet spesielt. Det vil fortsatt ta tid før alt blir som før. Men det er lys i enden av tunnelen. Snart er det tid for slippe til kunst og kultur igjen!

fra hele landet og fra rundt om i Europa. Sammen med våre partnere i Toppenkurset, Byfesten og Galleria Kunstfestival byr vi på åtte dager med varierte og unike opplevelser, i Mosjøen, og på hele Helgeland.

Festspillene Helgeland 2021 har valgt nettopp «tid» som tematikk for årets festival. Vi ønsker å utforske den relative dimensjonen som tiden er. Er tid det samme som sekunder, minutter, timer, dager og år? Eller er tid noe helt annet?

Blant årets høydepunkter finner vi filmkomponist Raymond Enoksens storslåtte bestillingsverk «Fimbulvinteren», et sammensatt storverk med sopran, sinfonietta, kor og elektronikk. Helgelands store musikkmogul Arvid Martinsen har fylt 70 år og feirer med «Spor av Arvid Martinsen», et gourmetmåltid av en konsert med egenkomponert og nyskrevet musikk sammen med en rekke andre dyktige musikere.

Vi skal også sammen utforske vårt forhold til tid. Hva den gjør med oss og våre liv, hvordan vi gjør oss avhengige av den, og hvordan vi kan frigjøre oss fra den. Vi skal se oss tilbake, vi skal se framover. Vi skal se her og nå. I kunsten er tid et sentralt element, både i musikk, scenekunst og visuell kunst. Et fotografi prøver ofte å «fange tiden», mens man i en dans er nødt til å ha god puls og rytme. Metrikken deler musikken inn i takter, grupperer tonene og gir oss en følelse av tid mens vi enten spiller eller hører på. Noen stykker og låter føler vi at løper av gårde, mens det i andre føles som om tiden nesten står stille. Festspillene Helgeland er en festival hvor kunstnerne og utøverne har frie tøyler og hvor du som besøkende er i fokus. I år har vi plukket fram noe av det beste fra kunst- og kulturscenen på Helgeland, som vi nærmest ikke kan vente med å presentere. I tillegg kommer spennende og makeløse kunstnere

Bysbarnet Liv Andrea Hauge og hennes «Kongle trio» skal spille konsert tre forskjellige steder på Helgeland. Det blir fargerike og tankevekkende utstillinger av kunstrere som Prisca Sinay, Lene Marie Fossen, Stig-Ove Sivertsen og Marius Hollås. På teaterscenen kan du oppleve skuespiller Johanne Fossheim, som lar oss treffe «Peer på pub», og Geirr Johnson og Terje Støldals «Den siste polfarer». Til Byfesten kommer selveste Halvdan Sivertsen! Alt dette og mye, mye mer kan oppleves på Festspillene Helgeland 2021. Vi skaper en arena for både de store og de små kunstneriske opplevelser. Et sted der tiden står stille, men hvor man samtidig føler at tiden stopper opp. Unn deg en kulturopplevelse på Nord-Norges største og mest spennende kunst- og kulturfestival.

Opplev noe nytt, opplev noe kjent. Bli begeistret, utfordret og inspirert!

LEDERNE

Artwork by Prisca Sinay

uli 10. j 3. -

F H E E S L T G S E P L I A L N L D E N E

2021 usikk, scenekunst og visuell kunst Fe s ti v a l f o r m

TOPPENKURSET

Program og billetter på www.festspillenehelgeland.no

LEDERNE / NORDLAND TEATER

Kulturen styrer oss. –Jeg er takknemlig for at vi har hatt mulighet til å spille teater også i denne vanskelige tiden. Are Nakling, direktør Nordland Teater.

Foto: NORDLAND TEATER

ÅRET DA KULTUREN BLE VIKTIG IGJEN Et år med pandemisk nedstenging har fått stadig flere til å kjenne på at kulturen er limet i lokalsamfunnet. Dypt i oss finnes et behov for opplevelser sammen med andre. 2020 var året hvor Nordland Teater skulle feire 40 år som regionteater. Det begynte da også veldig bra. «Ei hand å holde i» og Vinterlysfestivalen med 15.000 besøkende. – Vi hadde jo store planer for resten av året også, sier direktør Are Nakling. VIRUS-SJOKKET Men 12.mars i fjor måtte ledelsen ved teateret kaste seg rundt for å takle de sterkeste og mest inngripende tiltakene i Norge i fredstid.

– Det innebar kanselleringer, utsettelser, omprogrammering, nye kontraktsforhandlinger, usikker økonomi og en helt ny arbeidshverdag, sier Nakling. Nordland Teater måtte bare rulle inn den røde løperen og avlyse premieren på Solaris to dager etter nedstengingen av landet 14. mars. «Moby Dick» som skulle ha premiere på den prestisjefylte Festival d’ Avignon i juni 2020 ble flyttet til Mo i Rana i september, mens turneen ble utsatt til 2021. Samtidig hadde «Giedtine – hvem eier vinden» premiere i Mosjøen.

KREATIV SLALOM Aldri før hadde de visst så lite om den nære framtiden. Det hindrer dem likevel ikke fra å gjennomføre fire turnéer, planlegge stor Vinterlysfestival og lansere nye forestillinger. – «Så som i himmelen» har kjørt slalom i februar og mars mellom spillestedene fra Tromsø til Mosjøen. Vi har gjort endringer i turneoppsettet etter hvert som nye restriksjoner har gjort seg gjeldende enten lokalt eller nasjonalt, sier Nakling. Som leder i en slik situasjon har det dukket opp mange utfordringer. Den første handlet om informasjon:

LEDERNE

Foto: CHRISTOPHE LOISEAU

‚‚ Når all den tunge kompetansen hos Nordland Teater går opp i en større enhet, så skapes den kraft som rett og slett er ustoppelig. ARE NAKLING

«Moby Dick» ble rangert som en av årets beste teateropplevelser i 2020: Så imponerende utført og så visuelt ambisiøst at man mister pusten, ifølge anmeldere!

– Det var helt avgjørende at vi klarte å få ut daglig informasjon, samtidig som den hele tiden skulle være korrekt. Det var ikke alltid like enkelt når situasjonsbildet kunne endre seg fra time til time, sier Nakling. Han berømmer publikum for tilliten. – Uroen påvirker oss alle, kanskje også på måter vi ikke overskuer. Likevel er det et sug etter fellesopplevelser i teateret. Ta «Så som i himmelen», som handler om å leve livet fullt ut på alle plan; den speiler mennesker, lokalsamfunn og tidsånden. Slik sett kunne timingen ikke vært bedre. Det beklagelige var at langt flere burde fått opplevd magien, reflekterer direktøren. ENESTÅENDE MEDARBEIDERE Han er også dypt imponert over det arbeidet staben på teateret har lagt ned under helt ekstreme forhold: – De har vist et pågangsmot og evne til omstilling som har vært beundringsverdig. Nordland Teater har, i motsetning til flere av sine kolleger, klart å opprettholde driften. Nå jobber de også hardt for å være klare til den dagen Norge kan gjenåpne. – Vi bygger en ny «black box» for ungdommen, som skal stå ferdig til sommeren. Rugekassa, som vi sier internt, blir et synlig bevis på at Nordland Teater tar ungdommen på alvor. Her vil de få utvikle seg selv og sine kreative evner.

POSITIV FORANDRING – Formålet til Nordland Teater er å være en samlende kraft i nordlandssamfunnet. Vi skal videreutvikle kulturlivet og inspirere til en positiv forandring i livet til innbyggerne, understreker Nakling. Og er det noe det siste året virkelig har understreket så er det nettopp at kultur betyr så uendelige mye, både for den enkelte, men også for små og store lokalsamfunn. – Tilbakemeldingene fra publikum og utsolgte forestillinger er bevis for at livene våre handler om mer enn jobb, mat og søvn, sier Nakling. For vi trenger alle kunsten. Og kulturen. Lokalrevyer, korpsøvelser, korsamlinger, konserter og bandøvinger. DE MAGISKE ØYEBLIKKENE Nakling, som har vært direktør i 23 år, blir fortsatt like bergtatt av den magien som oppstår mellom sal og scene. Disse unike øyeblikkene hvor du må være til stede for å få med deg det som skapes der og da: – Det er i slike øyeblikk at gåsehuden kommer. Det er da du får betalt for alt arbeidet som har blitt lagt ned i forkant. Selv ble han en «frelst» teatermann da han selv ble vitne til Frode Rasmussens briljante Dario Fo-oppsetninger.

Å sette opp musikalen: «Så som i himmelen» var nesten en umulighet i en pandemi – men for en suksess. Vi vil ha mer!

SAMMEN ER VI STERKE Som leder er Nakling opptatt av å tenke langsiktig, være med på å skape visjoner. Han ønsker å motivere og skape samhandling: – Skal en bedrift lykkes må alle spille på lag. Vi må gjøre hverandre gode. Når all den tunge kompetansen hos Nordland Teater går opp i en større enhet, så skapes den kraft som rett og slett er ustoppelig, mener Nakling. Etter at pandemien rullet inn over Norge og Nordland har Nakling fått bruk for hele verktøykasse innen ledelse. Det har vært snakk om å takle kontinuerlige endringer, beholde de grunnleggende verdiene, se hver enkelt medarbeider, vise omsorg og gå i spissen for å drive bedriften videre. – Verdifull, glødende og grensesprengende er nøkkelverdiene til alle som jobber ved teateret. Det er både hardt arbeid og mye gøy underveis, sier Nakling, og legger til at han håper det gjenspeiles i måten de opptrer på og jobber sammen. – Vi gleder oss allerede til 2024, når Bodø og Nordland skal virkeliggjøre den europeiske kulturhovedstaden. Da blir det tolv måneder med full innsats inn i dette særdeles spennende prosjektet, sier Nakling.

Foto: JOHN ANDRE AASEN

LEDERNE / ICE DRIFT

GJØR STORE LØFT PÅ HELGELAND

Bedriftens stolthet: Daglig leder Arne Thoresen foran bedriftens foreløpig største stolthet, kranbilen som løfter 1600 kilo mer enn tretti meter ut fra bilens senter. – Det skjer mye i Rana og det skal vi være med på, sier Thoresen litt hemmelighetsfullt om et nytt kjøretøy han har investert i og som han mener blir en unik konkurransefordel.

LEDERNE

Det foregår mange løft hos Ice Drift. Det skulle kanskje bare mangle når de har Helgelands største kranbil. Men daglig leder Arne Thoresen er også opptatt av å løfte fram ansatte og andre lokale bedrifter.

å den måten bidrar han støtt og stadig til at kunder av Ice Drift kommer i mål med sine arbeidsoppgaver eller utfordringer. Og det skjer til alle døgnets tider. – Hos Ice Drift prøver vi å løse alle forespørsler som kunden kommer med. Det vet kundene og derfor ringer de ofte oss, selv om oppdraget er på siden av det vi egentlig driver med, sier daglig leder Arne Thoresen.

LOKALPATRIOT Med den ideologien i bunn og mål om å være en totalleverandør, har han endt opp med å løse mange oppgaver langt utenfor det eget utstyr og maskinpark kan bidra med. For eksempel å skaffe renholdere eller trafikkstyrere til kunder. – Vårt motto er at jobben skal gjøres og det betyr ingenting hvor mye klokka er på døgnet. Det vi ikke får til selv, videreformidler vi til andre. Vi er lokalpatrioter og ønsker å støtte lokalt næringsliv, sier han. BRAKKERIGGER OG JACUZZIER Ice Drift driver med logistikk og transport. Det startet for 10 år siden med brøyting og transport. I 2016 og 2017 var det nødvendig med ei omstilling og Thoresen kjøpte et kranselskap som han implementerte i Ice Drift. I dag er de spesielt stolte over å ha Helgelands største kranbil. Den løfter 1600 kilo 31 meter ut fra senter av bilen. – Vi løfter stort sett alt som kan løftes. Takstoler, andre maskiner, containere, store rør og vinduer, og store forskalingselementer. Vi har også løftet altandører og jacuzzier til privatpersoner. Innen frakt går det blant annet i stålarmeringer, elementer, brakkerigger og fisk. NØKKELFAKTORER I dag består maskinparken av semitrailere, hjullastere og kranbiler. Alt utstyr hos Ice Drift er nytt og moderne, sertifisert og godkjent. – Nytt og riktig utstyr, og de rette folkene. Det er nøkkelfaktorene som gjør at bedriften går bra i dag. Det er viktig for meg at de ansatte er fornøyd og det opplever jeg at de er når utstyret fungerer. Det er dyrt å kjøpe nytt, men det lønner seg i lengden, sier Thoresen. Han mener at det viktigste han har lært i sine ulike lederstillinger siden 1993, er å se mennesket i den ansatte.

– Det er ikke alltid jeg føler at det er tid til det i en hektisk hverdag, men for meg er det viktig å prøve å forstå den ansatte. Alle er forskjellige og har forskjellige behov. Thoresen utdyper dette når han beskriver sin lederstil: – Jeg spør, jeg kommanderer ikke. Når vi møtes hver morgen på matrommet spør jeg den enkelte om det passer å ta oppdraget. Jeg prøver å ta hensyn til privatliv og familieliv når oppdrag går utover ettermiddagen. Da er ikke noen vits å sende den som må hente i barnehagen klokka tre. Og er det natt og ingen andre kan rykke ut, så tar han jobben selv. – Jeg har alltid en back-up-plan også, så jeg vil si at jeg er god i logistikk. Det må man være for å drive økonomisk i denne bransjen. STOLTHET Det siste er viktig for Thoresen. Han ønsker å tilby en trygg og varig arbeidsplass for sine ansatte. Erfaringen med det motsatte, da han måtte si opp medarbeidere og skalere ned driften, var tung. – Jeg prøver hele tiden å ha nok arbeid til de fast ansatte. Det har jeg klart siden omstillingen i 2016 og 2017, bortsett fra én måned med permitteringer i fjor etter koronaen. Får vi mange oppdrag, bruker jeg heller tilkallingshjelp framfor å ansette flere. Markedet kan endre seg, så jeg er forsiktig med å vokse for fort. Jeg selger heller utstyr enn å si opp folk i nedgangstider. For Thoresen er det viktig at både den ansatte og kunden lykkes. Den ansatte med å få jobben trygt i land. Kunden med å få gjort jobben. – Når en ansatt lykkes med oppdraget eller kunder gir gode tilbakemeldinger til den ansatte, gjør det meg skikkelig stolt. SIKKERHET OG SØVN Selv om Ice Drift har som mål å være effektive og løse et hvert oppdrag, skal det aldri skje på bekostning av sikkerhet. Før alle jobber utføres gjøres det analyse av risikomomenter: – Det skal være trygt å jobbe hos oss. Alle mine ansatte skal trygt hjem hver dag, understreker Thoresen. Dette er så viktig for han at han sjekker det selv hver eneste dag. – Jeg sover ikke sover godt om natta før jeg vet at alle ansatte er trygt ferdige med dagens jobb. Først da kan jeg slappe av.

‚‚ Nytt og riktig utstyr, og de rette folkene. Det er nøkkelfaktorene som gjør at bedriften går bra i dag. ARNE THORESEN

LEDERNE / FRU HAUGANS HOTEL

Familie-bedriften: Det er viktig å kunne tilby en merverdi, som opplevelser, service, historie, varianter av spisetilbud og aktiviteter. Ellen Løvold Strand er femte generasjons hotelldirektør og tror henne forgjengere ville vært stolte over måten hun og mannen Sverre Haakon L. Strand driver hotellet på i dag.

FAMILIEHOTELLET «ALLE» HAR ET FORHOLD TIL Når du besøker Fru Haugans Hotel besøker du mer enn et hotell. Det vet dagens eiere og toppledelse å forvalte.

LEDERNE

‚‚ Vi er tilhengere av samarbeid og ønsker at våre ansatte skal føle eierskap til hotellet, ta beslutninger og oppleve at det er deres hotell også.

ELLEN LØVOLD STRAND

– Vi merker at folk har bodd hos oss i generasjoner. Før satt de i baksetet hos far eller bestefar, og overnattet på vei til Oslo. Nå kommer de med egen familie og overnatter mens de mimrer om sist gang de bodde her. Det forteller Sverre Haakon L. Strand. Han og kona Ellen Løvold Strand er eiere av Fru Haugans Hotel. De forvalter familiens arvegods, da hun er femte generasjon hotelldirektør der. Dernest forvalter de Nord-Norges eldste hotell, en institusjon og en merkevare fra 1794, som omtrent alle i landsdelen kjenner til. I tillegg er hotellet medlem av De historiske, en allianse av ærverdige hoteller og spisesteder i Norge. Sånt forplikter. AVGJØRENDE UTBYGGING Likevel har Ellen Løvold Strand aldri følt seg forpliktet til å ta over etter foreldrene. De flyttet fra Kristiansund til Mosjøen og overtok hotellet da hun var 16 år. Studier og jobb tok henne langt og lenge vekk fra byen. I Oslo hadde hun og mannen gode jobber som de trivdes i, hun hos DNB Bjørvika. I mellomtiden hadde moren gått bort, mens faren drev hotellet videre. Ei utbygging av hotellet ble avgjørende for ekteparet: – Den krevde et aktivt eierskap og en tilstedeværelse. Det andre store argumentet som gjorde at vi bestemte oss, var mulighetentil å drive og utvikle noe selv, forteller de. Høsten 2014 sa de opp jobbene, og tok med seg de to sønnene og flyttelasset. Siden har det gått slag i slag. – Det er viktig for oss at hotellet fremstår med høy kvalitet, så vi pusser opp hele tiden.

kundens valg av hotell, forteller Sverre Haakon L. Strand. Hos Fru Haugans Hotel velger de i stor grad å fokusere på det som er unikt for dem og det virker. En tur gjennom hotellets ganger er en vandring i historie. De har til og med eget museum. Under deres ledelse har hotellet fått flere spisesteder og barer. Uten pandemirestriksjoner har de vanligvis mye underholdning og livemusikk, for de ønsker å trekke folk mellom lokalene. De har også investert i infrastruktur knyttet til aktivitet, slik at man kan lande i hotellbaren fra zipline på Øyfjellet. FRA VUGGE TIL GRAV – Vi merker at gjester er interesserte i hotellet på grunn av historien vår, og mat- og drikketilbudet vårt. Det får vi masse gode tilbakemeldinger på. Og vi merker at folk stopper ved hotellet på grunn av de tilbudene vi har, for eksempel barnefamilier som vil oppleve noe mer. Vi har hatt en god vekst siste fem-seks årene, fra 39 millioner

til 70 millioner kroner i omsetning, så det er åpenbart at gjestene har satt pris på produktene vi har introdusert, sier Sverre Haakon L. Strand. Også lokalbefolkningen er flittige brukere av Fru Haugans Hotel. – Vi hører stadig om folk som har hatt alle høytidsdager i livet hos oss, som dåp, bryllup, bursdag og til begravelse. Man blir stolt over å få lov til å være en slik arena, sier Sverre Haakon L. Strand. Stolte forgjengere I dag blander Fru Haugans Hotel ærverdig historie med førsteklasses mat, drikke, opplevelser og service. Ellen Løvold Strand tror forgjengerne hennes ville vært stolte over måten de driver hotellet på i dag. – Jeg velger å tro det. Restaurantene og barene er nok større enn de hadde sett for seg. Men de drev i sin tid og hver generasjon har satt sitt preg på hotellet. Jeg tror nok mora mi hadde vært stolt, avslutter Ellen Løvold Strand, femte generasjons hotelldirektør ved Fru Haugans Hotel.

INVOLVERER DE ANSATTE Som ledere forteller de at de er mye til stede på hotellet og at de er tydelige på hvilken retning de vil i med driften. – Vi staker ut kursen og setter rammene, så får våre dyktige medarbeidere og avdelingsledere styre. Vi er flinke til å delegere, forteller Sverre Haakon L. Strand. – Vi er tilhengere av samarbeid og ønsker at våre ansatte skal føle eierskap til hotellet, ta beslutninger og oppleve at det er deres hotell også. Det er viktig for oss at de ansatte er fornøyde, sier Ellen Løvold Strand. OPPLEVELSER SOM MERVERDI De forteller at det er slutt på den tida et hotellopphold var seng, frokost, service og et besøk i baren eller nattklubben innimellom. – God seng, god frokost og god service tar kundene for gitt i dag. Da er det viktig å kunne tilby en merverdi oppå det, som opplevelser, service, historie, varianter av spisetilbud og aktiviteter. Summen av dette påvirker

Når du besøker Fru Haugans Hotel besøker du mer enn et hotell. Det vet dagens eiere og toppledelse å forvalte.

LEDERNE

ROLLEMODELLER Har du en rollemodell eller et forbilde som har inspirert deg i jobben som leder?

ARNE THORESEN

SILJA ERIKSEN

Daglig leder, IceDrift

PwC-partner

Torstein Botn fra Sandnessjøen, fordi han klarer å være den jeg ønsker å være. Jeg var driftsleder hos han i et år. Det er det året jeg har lært mest om hvordan man bør lede. Han er så menneskelig og korrekt. Blir jeg like god som han har jeg gjort en god jobb, men man må ha noe å strekke seg etter, så man må sikte høyt.

Det er mange, men spesielt Inger Johanne Illing. Da jeg studerte hadde jeg sommerjobb på hotell i 7 år og hun var hotelldirektør. Mye av inspirasjonen har jeg fått fra henne. Hun er ei skikkelig tøff og god forretningsdame. Da jeg startet i lederjobben jeg har nå sa hun: "dette går bra Silja for det de får er det de ser, du er ærlig og deg selv" Det syns jeg er et godt råd for ledere, det å være seg selv.

BJØRNULF TVERÅ

ARE NAKLING

Havnesjef, Mo i Rana Havn

Direktør, Nordland Teater

Min far er den rollemodellen som har lært meg mest og jeg tror nok det har vært med på å forme meg. Vi jobbet tett sammen i Havneservice, så jeg tror han har formet meg mye. Det gjelder flere områder, for eksempel måten man driver kundekontakt på, gjennomføring av arbeidsoppgaver – at man skal levere en god tjeneste, det du har avtalt og det du får betalt for. Han brukte alltid å si at rett skal være rett.

Jeg har ikke noen spesiell rollemodell som leder. Jeg bruker både mine egne erfaringer og mange andres erfaringsutvekslinger. Mine prinsipper kan kortes ned til «TAO»: TILLITT, ANSVAR, OPPFØLGING. Tillitt basert på at medarbeiderne ønsker og evner å utføre sitt arbeid på vegne av bedriften og dens målsettinger. Ansvar i den forstand at de har nødvendig myndighet og selvstendighet til å utføre oppgavene, at man gjøres i stand til å ivareta sine oppgaver. Oppfølging av at oppgavene utføres og at nødvendig tilrettelegging for arbeidsutførelse skjer ved behov. Oppfølging ved en kommunikasjon basert på respektfullhet og ydmykhet overfor kollegaene.

LEDERNE

JAN KJØNNÅS AS ER ET ALLSIDIG FIRMA Vi har bred kompetanse og lang erfaring med både timearbeid og store og små prosjekter, og ønsker å formidle et godt og variert tilbud av tjenester. Våre tjenester: Rørinspeksjon, kosting, slamsuging, spyling, tining av sluker og rør hvor bilen kan produsere varmt vann for dette, ADR, oppsuging av masser som stein, sand, pukk, koks og støvsuging mm.

Industrivegen 3, 8657 MOSJØEN Tlf: 911 14 437 • ja-kjoen@online.no www.jankjønnås.no

Visste du at HTS Mosjøen har: Verksted

Service

EU-kontroll

Se www.hts-as.no for mer info!

Tlf.: 489 99 888 MOSJØEN

489 99 888

Industrivegen 10, 8657 MOSJØEN

LEDERNE / ØYFJELLET VINDKRAFTVERK

EN LITEN IDÉ BLE TIL GIGANT-ANLEGG Det som begynte med noen løse tanker om en vei og kanskje en liten kafé på toppen av Øyfjellet, ble til Norges største vindmøllepark.

Avtalen på plass: I juni 2012 ble det inngått avtale mellom Eolus og Øyfjellet Vindpark AS. Daværende administrerende direktør i Eolus, Gustav Ekberg (t.v.) utveksler håndtrykk med daværende styreleder i Øyfjellet Vindpark, Are Andersen. Bak: Jonny Aak, Eolus sin representant i Norge på det tidspunktet.

LEDERNE

– Det har vært en utrolig reise, sier Are Andersen (74) Et langt liv som journalist og redaktør har gjort at Andersen hele tiden har hatt fingeren på pulsen i lokalsamfunnet. Og er det noe han, og mange andre, har savnet, så er det ny aktivitet. – Det har ofte endte opp med mye prat og null handling, sier Andersen. KAN VI BYGGE VEI? Og det var etter nok en runde med snakk om utvikling, uten at det skjedde noe, at Andersen dro innom noen kjenninger hos entreprenør-bedriften Kolbjørn Nilsskog AS (KNAS). – Hva om det ble bygget en vei opp til Øyfjellet? Kanskje med en liten skihytte eller kafé på toppen, undret Andersen. Svaret at det ikke var noe problem. Men hvem skulle betale? Der og da kom idéen: – Hva med en vindmøllepark? SENDTE MELDING En rask kartanalyse viste at område jo måtte være perfekt til nettopp dette formålet. Dette blir startskuddet på en lang prosess. Et lokalt selskap, Øyfjellet Vindpark, ble etablert. Avtaler med lokale grunneiere ble underskrevet. Så forfattet de en melding. – Jeg tror nok NVE har fått grundigere meldinger enn den vi sendte, men timingen var bra, sier Andersen. På dette tidspunktet ble det jobbet hardt med en vindmøllepark i Reinfjellet, men den møtte massiv motstand fra reindriftsnæringen. Samtidig var det et sterkt ønske det politiske Norge om å få til en økt satsing på grønn kraft, også for at landet skulle få sin rettmessige del av de grønne el-sertifikatene som var tatt i bruk. PROFESJONELT SAMARBEID Øyfjellet Vindpark innså tidlig at skulle de klare med dette prosjektet, var de nødt til å finne en profesjonell samarbeidspartner. Svenske Eolus, som allerede var på plass i Norge, fattet interesse for det som var i ferd med å skje i Mosjøen. – Vi inngikk en samarbeidsavtale og hadde dermed det vi trengte av finansielle og tekniske muskler, forteller Andersen. Sett fra Sverige var mulighetene i Vefsn rett og slett så store at de ikke kunne si nei når muligheten bød seg.

Liten del av området: Vindparken er et konsesjonsområde på 40 kvadratkilometer. Kun to-tre prosent av dette blir berørt av veier, turbiner og bygg

SPENNENDE OG UTFORDRENDE – Vi så raskt at her hadde vi et av Europas mest spennende prosjekter. Samtidig var det klart at dette ville by på store utfordringer, sier informasjonsdirektør Johan Hammarqvist i Eolus. De ble også fascinert av at det hele hadde kommet i stand takket være lokale ildsjeler. For det var også slik Eoulus i sin startet. Hjemme på kjøkkenet hos en fremsynt gründer. I dag er Eolus en av Nordens ledende utviklere av vindkraft. De har vært med på å etablere over 500 av de vindkraftverkene som finnes i Sverige. DEN LANGE VEIEN Men, som sagt, det ble en lang prosess. Alt skulle sjekke og utredes, flere ganger. Alt skulle ut på høring. Flere ganger. – Det var et brutalt møte med byråkratiet. Noen ganger fikk vi nesten inntrykk at byråkratiet holdt på å kvele demokratiet, sier Andersen. Det var flere forhold som ble utslagsgivende for at Eolus tente på det lokale initiativet: • • • •

Ideelle vindforhold Kort vei til et velfungerende kraftforsyningsnett En langsiktig leveringsavtale med Alcoa En utbygging som ville føre til minimalt med inn grep i den eksisterende naturen

Med dette som utgangspunkt gikk man i gang med et historisk løp: • • • •

2012: Øyfjellet Vindpark AS inngår avtale med svenske Eolus. 2014: NVE innvilger konsesjon. 2016: Olje- og energidepartementet gir endelig tillatelse til prosjektet. 2018 : For å sikre tilgang på lokal kraft, inngås en langsiktig kraftavtale om at all vindkraften som produseres i 15 år skal gå til aluminiumsverket Alcoa i Mosjøen. • 2019: Detaljerte planer godkjennes • 2020: NVE avviser klager som er kommet inn og viser til at prosjektet er grundig nok utredet og byggingen kan starte Underveis i dette løpet blir de lokale gründerne og Eolus enige om at det enkleste er at Eolus kjøper ut alle rettighetene én gang for alle. ALT ER MULIG Så i dag er Are Andersen ute av prosjektet, men han er stolt av å være en av flere som har fått ting til å skje i Vefsn. – Vi startet for å bevise at det måtte være mulig å skape noe. At vi skulle ende opp med en ramme på fire milliarder kroner, var det selvfølgelig ingen som hadde drømt om. Nå er det bare å håpe at dette kan være til inspirasjon for flere i årene som kommer, konkluderer Are Andersen. EN VINN-VINN SITUASJON Nå har Eolus hånden på rattet og visjonen er klar: – Vi skal skape grønn, bærekraftig og kortreist strøm som er med på å sikre lokale arbeidsplasser. Det blir ikke bedre enn det, mener Hammarqvist. Men det stopper ikke der. For bare selve byggeprosessen har sørget for at det har blitt lagt igjen store verdier lokalt i form av kjøp av varer og tjenester. Dette i tillegg til verdien av oppgradert infrastruktur som veier, bruer og telenett. LOKAL VERDISKAPING – Det var et klart poeng for oss å bruke lokale ressurser så langt det var mulig og vi er imponert over hvor mange flinke bedrifter og dyktige fagfolk som har bidratt til denne utbyggingen, sier Hammarqvist. På toppen av dette blir det også etablert faste arbeidsplasser for de som skal drifte vindkraftparken. – Vi er stole over å ha fått lov til å være med på dette eventyret som vi er sikre på vil sørge for både ren energi og økt aktivitet i Vefsn, sier informasjonsdirektør Johan Hammarqvist i Eolus.

Lettere tilgang: Vindpark-prosjektet bygger nye veier og gjør det lettere for lokalbefolkningen å ta i bruk naturen.

LEDERNE / DRIV KARRIERE

JOBBHJELPERNE Når mennesker har utfordringer som gjør det vanskelig å stå i jobb eller utdanning, står veilederne i Driv Karriere klare til å hjelpe. De tilbyr kompetanse og verktøy til både privatpersoner og bedrifter.

Gode resultater: I fjor sørget Driv Karriere til at 82 kom ut i arbeid og utdanning av cirka 300 personer. Daglig leder, Jens-Petter Bakjord er fornøyd med det gode og inkluderende samarbeidet mellom mange aktører på Nord- Helgeland.

LEDERNE

Skreddersøm: Driv Karriere AS er en kompetansebedrift, som gjennomfører kurs, utdanning og arbeidsrettede tiltak. Polarull er en egen avdeling under Driv Karriere, der det designes, produseres og selges brukstøy i 100% ull.

– Vi har veldig mange motiverte og kompetente ansatte som ønsker å få flere ut i arbeid og utdanning. Det forteller en stolt daglig leder Jens-Petter Bakjord. KARTLEGGER KAPASITET Driv Karriere er et kompetansesenter og en arena for arbeid, utdanning og helse. De er eid av Rana kommune og Nordland fylkeskommune, og deler samfunnsoppdrag med Arbeids- og velferdsetaten: Å legge til rette for utdanning og arbeid for flest mulig mennesker, uavhengig av mentale eller fysiske utfordringer. De aller fleste som kommer til Driv Karriere er søkt dit gjennom arbeidsmarkedstiltak hos NAV. Hos Driv Karriere starter de med å kartlegge interesser, behov og muligheter. Målet er å hjelpe mennesker med å finne retning, mestring og kapasitet, slik at de kommer ut i arbeidstrening eller tilrettelagt arbeid. Parallelt foregår det kartlegging i bedrifter om hva slags oppgaver og muligheter som finnes der. Det kan både være hos eksisterende arbeidsgiver eller i en annen bedrift. Driv Karriere kan også hjelpe personer til å komme i relevant utdanning. – Det er mange med store utfordringer som kommer til oss, forteller Bakjord. HOTELLDIREKTØREN Da kommer det nok godt med at daglig leder er vant til å omgås alle typer mennesker, noen i svært sårbare faser av livet. Før han kom til Driv Karriere var han direktør ved pasienthotellet til St. Olavs hospital i Trondheim i 10 år. Før det igjen har han vekslet mang et ord med hotellgjester som ansatt, leder eller sønn av sin far, som også var hotelldirektør. Bakjord er nærmest vokst opp i bransjen. – Jeg ønsker å bidra til mennesker som har det vanskelig, og ser jeg flere sammenfallende momenter mellom hotellerfaringen min og det vi gjør hos Driv Karriere. Det er neppe tilfeldig at jeg havnet her, mener Bakjord. NØDVENDIGE GREP Han begynte i jobben i 2014 og da det fortsatt het Rana produkter. Om prosessen som ledet fram til Driv Karriere, sier Bakjord:

– Det var et helt nødvendig grep å modernisere både drakt og innhold. Han forteller at en del av driften var blitt gammeldags og at omdømmet var litt variabelt. Året etter kom tiltaksreformen og det ble et dramatisk fall i de økonomiske betingelsene, samtidig som konkurransen om å få levere arbeidsrettede tiltak økte. Bakjord mener disse faktorene ble avgjørende for at Driv karriere er kommet dit de er i dag. – Vi har blitt nødt til å bli best, for det er bare én vinner av anbudet. I dag har vi en mer homogen leveranse av metodikk og kommunikasjon. Samtidig har vi kontinuerlig fokus på kvalitet og forbedring. GIR TILLIT Selv sier han at han ikke er sterkest på det Driv Karriere leverer faglig. – Men jeg stoler på meg selv som leder. Jeg har lang erfaring som det. For han er ledelse å bidra til positiv utvikling og han ønsker å skape resultatene gjennom de ansattes arbeid. – Jeg skal legge til rette for at medarbeidere skal kunne yte sitt beste. Jeg er ikke redd for å gi de tillit. Ved å slippe de til, vokser de.

Han mener at god kommunikasjon er sentralt fra en leder: – Uten god kommunikasjon til de ansatte om hva som skjer i bedriften kan det oppstå usikkerhet og friksjon, som igjen kan føre til sykemeldinger. LIVSKVALITET Bakjord setter stor pris på det gode samarbeidet de har med andre aktører. I tillegg til NAV, samarbeider Driv Karriere med cirka 500 bedrifter i sitt nedslagsfelt, som er Rana, Hemnes, Nesna og Lurøy. Han opplever at næringslivet er veldig inkluderende. – Det er etablert en forståelse av hvor viktig det er å få folk ut i jobb og at det er samfunnsbesparende. Han synes det er stort å få dele gleden og se når mennesker lykkes, både medarbeiderne sine og menneskene Driv Karriere jobber med. – Resultatene og historiene til menneskene minner oss på hvorfor vi er her. I fjor fikk de 82 personer ut i arbeid og utdanning av cirka 300. – Vi må også huske på resultatene som ikke er målbare, og det er den økte livskvaliteten. Ikke bare for enkeltpersonen, men i noen tilfeller for en hel familie.

‚‚ Uten god kommunikasjon til de ansatte om hva som skjer i bedriften kan det oppstå usikkerhet og friksjon. JENS-PETTER BAKJORD

LEDERNE / DIN PERSONALPARTNER

RETT KUNNSKAP – TIL RETT TID HMS, HR og omstillingsprosesser høres kanskje ut som kompliserte begrep. Men det er dette som fort er forskjellen på fiasko eller suksess for nettopp din bedrift. Og det er her Din Personalpartner er løsningen.

For små og mellomstore bedrifter er det i de fleste tilfeller verken nødvendig eller økonomisk hensiktsmessig å bygge opp en intern «HR og HMS-avdeling». NÅR DU TRENGER DET – Hos oss kan du få den kompetanse du trenger, når du har behov for det, sier daglig leder Marit Øvermo i Din Personalpartner. På lik linje at med at virksomheten er avhengig av en god regnskapsfører, så er solid kompetanse innen HR og HMS også avgjørende: – Dette er en god investering. Fremtiden starter i dag, ikke i morgen. Det kommer til å bli rift om de beste arbeidstakerne. Disse vil velge attraktive arbeidsplasser, med et godt arbeidsmiljø. En god HMS- og HR-strategi handler derfor om å være «etterpåklok», på forhånd, understreker Øvermo. BÆREKRAFT Hun har merket en endring i etterspørsel de senere årene; stadig flere bedrifter får øynene opp for at dokumentasjon på internt forbedringsarbeid kan bety forskjellen på et tapt og vunnet anbud: – Særlig er etterlevelse og dokumentasjon på bærekraft og grønne løsninger mer og mer vektlagt når en oppdragsgiver skal velge ut en leverandør. Vi bistår kundene våre i å synliggjøre dette. MOT TIL Å GÅ FORAN Arbeidsmiljø og ledelse har vært en rød tråd i hele Øvermo`s yrkesaktive liv. Så hva er hennes betraktning av god ledelse: – Arbeidstakere i dag er i stor grad selvgående og selvstyrt, og det finnes gode verktøy og arenaer for å avstemme både trivsel og kvalitet i arbeidet. En god leder er en lagspiller, men har også en annen viktig rolle; I ledelse ligger ikke bare en rett men også plikt til å ta beslutninger som bidrar til både en sunn bedriftsøkonomi og

gode arbeidsforhold. Ledelse handler også mye om mot til å gå foran, og å skape takhøyde for nye forslag og løsninger, sier Øvermo. RETTIGHETER OG PLIKTER Hun mener også det er viktig at alle parter forstår at en arbeidsplass er en spesiell arena: – Den omfattes av plikter og rettigheter, og helst i den rekkefølgen. Arbeidslivet har også en juridisk side, der verneombud og tillitsmannsapparat er gode medspillere. Å legge til rette for gode arbeidsforhold og endringsprosesser sammen med de ansatte er en kjerneoppgave for lederne. Enhver arbeidsplass har også et formål. Til syvende og sist er det kundene dine som er den øverste sjefen. Det er de som avgjør om du lykkes eller ikke. FINNER ALLTID EN LØSNING Lang erfaring kombinert med både bred og spisset kompetanse gjør at Din Personalpartners tjenester er etterspurt. Evne til både akutt «brannslukking» og langsiktige strategiarbeid gjør tjenesten relevant. Din Personalpartner tilbyr leveranser som er tilpasset kundenes ulike behov: • På timesbasis • I prosjekt • «Management for hire» KVALITET ER FERSKVARE Enten det er snakk om rekruttering, arbeidsavtaler, sykefravær, sikkerhet, nedbemanning, eller psykososiale utfordringer, så står Marit Øvermo klar til å bistå nettopp din bedrift. – Men kvalitet er ferskvare. Arbeidslivet er i kontinuerlig endring. Så; La omstilling ikke bare være vår strategi, men vår kultur! Oppfordrer Marit Øvermo til andre ledere.

‚‚ I ledelse ligger ikke bare en rett men også plikt til å ta beslutninger som bidrar til både en sunn bedriftsøkonomi og gode arbeidsforhold. Ledelse handler også mye om mot til å gå foran, og å skape takhøyde for nye forslag og løsninger. MARIT ØVERMO

LEDERNE

Alltid beredt: Marit Øvermo i Din Personalpartner hjelper deg med alt fra akutt «brannslukking» og langsiktige strategiarbeid for din bedrift.

LEDERNE / MO I RANA HAVN

Grønn framtid: – Tenk om alle båtene kunne gått på strøm eller hydrogen. Havnesjef Bjørnulf Tverå jobber for en grønnere sjøfart, ikke bare når båtene ligger ved kai, men han er også opptatt av fremtidens drivstoff for båter.

LEDERNE

EI HAVN FOR FRAMTIDEN Ved Mo i Rana Havn jobbes det med langt mer enn båter, gods og dypvannskai. – Fremtidens sjøfart vil være mer miljøvennlig enn den er i dag. Vi skal fortsette å legge best mulig til rette for brukerne våre, rette blikket vårt mot bærekraftig transport- og logistikkløsninger for å styrke oss som havn og øke konkurransekraften for brukere av Mo i Rana Havn KF. Det sier havnesjef Bjørnulf Tverå. Hans mål er å skape ei moderne, fremtidsrettet og miljøvennlig havn. – Her finnes det masse muligheter framover som jeg synes er interessante, og her skal Mo i Rana Havn være i førersetet.

havneutbygginger langs norskekysten. Norge har en av verdens tøffeste kystlinjer. Samtidig er det behov for utvikling av havnefasiliteter. Bygging av moloer, mudring, undervannsprengning, miljømudring, bygging av kaianlegg og navigasjonsinnretninger utgjør en stor del av hans arbeidserfaring. Nå sitter han på andre siden av bordet og leder samme prosess for Mo i Rana Havn. For at Mo i Rana skal få realisert dypvannskai må den forurensede sjøbunnen mudres først. De forurensede sjøbunnmassene skal benyttes i forbindelse med etableringen av dypvannskai.

FUGLEPERSPEKTIV Til tross for bare halvannet år i kapteinstolen har han rukket å peile ut flere kurser som skal ta Mo i Rana Havn mot grønne mål. Den er ei av landets største havner. Hvert år losses og lastes cirka fire millioner tonn gods av og på her. Mo i Rana Havn har mellom 1000 og 1200 anløp pr. år, fordelt på alle kaianlegg. – Tenk om alle de båtene kunne gått på strøm eller hydrogen, tenker Tverå høyt. Han jobber på kaikanten, men har fugleperspektiv på miljøtiltakene han leder. Tverå er opptatt av hvordan andre kan dra nytte av miljøtiltakene som de får på plass. – Et av de store prosjektene vi jobber med er muligheten for landstrøm, slik at båter kan kutte dieselbruken når de ligger til kai. Vi vet at fremtidens energibærere innenfor transport blant annet er strøm. I Mo i Rana Havn mener vi at det må tenkes bredere enn bare landstrøm. Kan Mo i Rana Havn være en sentral bidragsyter når fremtiden energihuber skal planlegges? Nordland fylkeskommune, kommer til å ha strømdrevne busser i fremtiden. Kanskje kan busser, lastebiler og andre med behov for energi koble seg på hos oss og lade på strøm eller hydrogen, sier han.

Han ble trigget av jobben som havnesjef for Mo i Rana havn på grunn av alle mulighetene som lå i stillingen og mener han har havnet midt i smørøyet. – Jeg liker å bidra til at Mo i Rana Havn tar et samfunnsansvar. Dypvannskai gir oss en miljøgevinst samtidig, som vi legger til rette for at industrien får gode vilkår og forblir konkurransedyktige. Mo i Rana havn har kaianlegg som begynner å bli gamle og som ikke har tilstrekkelig styrke og dybde for å møte fremtiden. Dagens kaiområder er ikke i stand til å ta økt trafikk eller tyngre gods. Derfor er dypvannskai viktig satsningsområde for Rana kommune. Vi kommer til å oppleve en rivende utvikling av havna i Nord-Norges Industrihovedstad.

SKROTET MAPPESYSTEMET Miljø, effektivisering og tilrettelegging av havnefasilitetene slik at kundene kan være konkurransedyktige er alle viktige satsningsområder for Mo i Rana Havn. Det står også i fokus hos havnesjefen i Rana. Han har allerede tatt grep internt og byttet ut det gamle mappesystemet til fordel for digitalt system. Ved å benytte moderne teknologi kan ansatte benytte mobiltelefon for å ha tilgang på styringssystemer. Gjennom app har alle medarbeidere tilgjengelige og oppdaterte dokumenter til enhver tid. Som leder har han tro på å involvere de ansatte og gi de mest mulig informasjon. – Det var behov for bedre struktur og bedre oversikt. Mulighetene i appen gir bedre arbeidsflyt, økt effektivitet, sparer oss for tid og sjansen for feil reduseres. For å være fremtidsrettet utad må vi vite hva vi holder på med og være fremtidsrettet på innsiden også. Skiftet side av bordet Bjørnulf Tverå er utdannet ingeniør ved daværende Statens sikkerhetshøgskole på Vestlandet med fokus på sikkerhet off-shore. Han har stort sett jobbet langs kysten og med havneutbygging gjennom ulike stillinger i Havneservice, Kystverket og Secora. Hos disse entreprenørene har han vært med på større og mindre

FERDIG SALTET VEI Apropos samfunnsansvar. Et av områdene han forteller han bruker mye tide på, er å fremme viktigheten av å få enda mer gods over til sjø og jernbane. Her mener Mo i Rana Havn ligger strategisk godt til, med kort vei til industrien på Nord-Helgeland, veinett i flere himmelretninger, jernbanen og etter hvert flyplass. – Vi vet et at veksten i godstrafikken kommer og den må tas unna. For å avlaste veinettet er sjøen et godt alternativ. Det er miljøvennlig og gir store besparelser for samfunnet. Jeg bruker å si at sjøen er ferdig saltet og strødd og trenger minimalt med vedlikehold, avslutter havnesjefen.

‚‚ Mo i Rana Havn tar et samfunnsansvar. Dypvannskai gir oss en miljøgevinst samtidig, som vi legger til rette for at industrien får gode vilkår og forblir konkurransedyktige. BJØRNULF TVERÅ

LEDERNE / PWC

PwC-teamet i Mo i Rana: F.v: Rita Tostrup Hagen, Marie Laberg Sletten, Aina Oddbjørg Sætermo, Renate Helen Hagh, Linn Erlandsen Høgås og Tina Hagen. Mikael Sund Heien, var ikke tilstede under bildetakingen.

SAMMEN BIDRAR DE TIL ET STERKERE NÆRINGSLIV PwC satser lokalt på Helgeland og vant nylig en prestisjekontrakt som revisor for batterifabrikken Freyr. I Mo i Rana har PwC vært tilstede i over 25 år som revisor for det lokale næringslivet. I Mosjøen er PwC det eneste av de 6 store revisjonsselskapene som har bemannet kontor. De er en gigant på verdensbasis, har over 2000 ansatte i Norge, og har vært sentral som revisjonsselskap på Mo i over 25 år. – For oss er det viktig å satse lokalt, sier partner og leder for PwC i Nordland, Silja Eriksen. I Mosjøen er PwC det eneste av de 6 store revisjonsselskapene som har bemannet kontor. I dag består PwC Nordland av 18 medarbeidere, fordelt på kontoret på Mo, i Mosjøen, Bodø og Brønnøysund.

– Ingen personer er like. For noen er det viktig å kunne hente i barnehagen på et fast tidspunkt. Andre har behov for å dra litt tidlig på fredag for å kunne bruke helgen på hytta. Vi er en verdibasert virksomhet og jeg leder basert på våre verdier som blant annet er omsorg, samarbeid og integritet. Det er faktisk over 270.000 av våre medarbeidere på verdensbasis, som har valgt ut våre verdier. Det er vi veldig stolte av!

HØYT UTDANNEDE- SVÆRT MOTIVERTE PwC er en kompetansebedrift med høyt utdannede og svært motiverte mennesker. Det krever også at en leder må ta høyde for nettopp dette. – Mye av min jobb handler om å legge forholdene til rette og være tilgjengelig for faglig støtte. Skape et optimalt arbeidsmiljø hvor det hele tiden er rom for utvikling og påfyll av ny kunnskap, sier Eriksen. Da blir også ordet omsorg viktig.

FRIHET UNDER ANSVAR – Som medarbeider i PwC har du en stor grad av frihet under ansvar og det er ikke tvil om at arbeidspresset kan være hardt til tider. Da bli det desto viktigere som leder at du legger til rette for en god balanse mellom jobb og fritid, sier Eriksen. Så er det også avgjørende at hun som leder kan følge med den enkeltes portefølje: – Er det andre ting en medarbeider har lyst til prøve seg på? Hvor mye nytt ønsker de inn i hverdagen sin?

LEDERNE

STORE OG SMÅ OPPDRAG Fordelen med PwC er at du som medarbeider får anledning til å veksle mellom små og mellomstore bedrifter, og konsern som befinner seg helt i toppsjiktet. Når PwC sikret seg en kontrakt med batterifabrikken Freyr, som nylig hentet inn sju milliarder kroner på den amerikanske børsen, så vet man at det er snakk om et virkelig stort oppdrag. – Men de folkene som skal jobbe med de store selskapene setter også veldig pris på å få lov til å bistå de mindre bedriftene. Det er i dette spennet at det skapes en dynamisk og interessant arbeidsdag, mener Eriksen. PÅ LAG MED KUNDENE PwC er et ledende globalt kompetansehus som bidrar med kunnskap, innsikt og verdiskapning. – Målet er alltid å øke konkurransekraften i samarbeid med kundene våre. Da må våre folk også forstå hvilke rammevilkår den enkelte bedrift jobber under og hvordan verdikjeden er satt sammen, poengterer Eriksen. Hvilket bringer oss til et helt sentralt poeng. Skal PwC lykkes, må de til enhver tid klare å rekruttere de beste hodene. Da er det ikke nok med en skarp CV og gode karakterer. Vel så viktig er personlige egenskaper. SENTRALE VERDIER – Integritet, tillit og omsorg er stikkord i denne sammenhengen. Vi skal også sørge for at kunden har en lav terskel for å ringe oss. Ingen problemer er for små og ingen spørsmål er for kompliserte. Vi skal være der, 24/7, slik at kunden føler en ekstra trygghet. Da er det også betryggende å vite at du som kunde har hele PwC i ryggen. Hvilket igjen betyr at du alltid er sikret topp kompetanse uansett om det dreier seg om rådgiving, revisjon, transaksjonsstøtte eller juridiske tjenester. DE SOM VIL LITT MER – Mye dreier seg om å flytte grenser. Et brennende ønske om å ville litt mer. Hver dag. For dette blir helt sentralt i et næringsliv hvor

Viktige rammevilkår: – Målet er alltid å øke konkurransekraften i samarbeid med kundene våre. Da må våre folk også forstå hvilke rammevilkår den enkelte bedrift jobber under og hvordan verdikjeden er satt sammen, sier Silja Eriksen.

endringstakten har økt dramatisk de siste årene, sier Eriksen. Med PwC på laget er du sikret nye øyne som kan vurdere din bedrift med et vant blikk. – Vi jobber med omstilling hver eneste dag og derfor kan vi umiddelbart ta en aktiv rolle i de endringene en kunde står overfor. Vi skal være både rådgivere, sparringspartnere og den gode hjelperen. TRENGER FLINKE FOLK Med en økende mengde oppdrag og nye kunder, er PwC hele tiden på jakt etter nye og flinke folk: – Hvis du tenker at din utdanning, kunnskap og erfaring kan være til nytte hos oss, så ikke nøl med å ta kontakt. For én ting er sikkert, vi kan tilby verdens mest interessante arbeidsplass og et fantastisk arbeidsmiljø.

PwC-teamet i Mosjøen: F.v. Tina Hagen, Kim André Pedersen, Kristina Stefanova.

INN

Maks

6.9kW

ÅØ

R E P U S D U B L I T

PE M U P E RM A V Å P Spesielt utviklet for det norske klimaet

Prisvinnende design

Fabrikktestet ned til -25°C ute

Høy varmeeffekt (4.7kW ved -15°C ute)

Høy SCOP (5.12)

Unik luftrenserteknologi (Flash Streamer)

Peisfunksjon

Stille drift (fra 19 dBA)

Høyeste energimerking A+++

Innebygget WIFI

Stabil temperatur (Termisk sensor)

Støtte for smarthus

Coanda-effekten

Kontakt for gratis befaring 75 80 41 00 post@kh-as.no

YA !

LEDERNE

Av tilsammen 49 Choice-hotell i Norge og Sverige, er Hotell Helma rangert på førsteplass i både i smittevern i forbindelse med korona, og gjestens totalopplevelse.

SAFE STAY - FOR ANSATT OG GJEST – Vi har vært opptatt av smittevern hele tiden, og teamet som jobber her har vært helt fantastiske, roser hotellsjef Dag Busch. LØSNINGSORIENTERTE ANSATTE – Da det ble innført buffetforbud lå kjøkkensjefen våken hele natten for å finne en løsning, og allerede neste morgen hadde hun løst utfordringen ved å servere frokost på en annen måte ved å lage singelpakker med brød, egg og bacon. Senere ble det åpnet for buffet igjen, men vi har innført nye vaskerutiner. Vi har fjernet touchsoner som for eksempel brødskjæring. Alle ansatte i kjeden bruker munnbind. – Dette er toveis smittevern. Personalet føler seg trygge, og gjestene føler seg trygge. I restauranten desinfiserer vi bordene etter hver gjest. Vi har spritvask ved heisene, restauranten og ved resep-sjonen. Dette må vi bare gjøre. De ansatte innretter seg etter

situasjonen vi er i, for dette kommer nok til å vare ei stund. OVER BUDSJETT Selv trodde Busch at sommeren kom til å bli skikkelig dårlig, men der tok han heldigvis feil. – I hele juli måned hadde vi 99 prosent belegg. I august hadde vi ti prosent større belegg enn hva vi hadde budsjettert med, før koronaen kom. Hotell Helma har cirka 18 årsverk, og ingen permitterte. – Vår visjon er å være gode på individuelle reisende, forretningstrafikk, små møtemarked, og lag og foreninger i helgene. Det er nemlig gjestene våre som er våre fremste ambassadører. TOPPLASSERING – Som en del av Choice-kjeden blir vi hele tiden vurdert av gjestene våre, og nå vurderer de også hvordan vi som hotell har tilrettelagt oppholdet med tanke på covid-19 og smittevern.

Av 49 hotell i Norge og Sverige, har vi fått topplassering med 9,3 poeng av 10 mulige. Det er jeg veldig stolt av. Vi kan selvsagt aldri gi noen garantier, men vi skal gjøre vårt for at gjestene føler seg trygge. TRYGGE GJESTER  Praktiserer god håndhygiene med hyppig håndvask og bruk av håndsprit.  Rengjør regelmessig fellesområder og kontaktflater som ofte berøres.  Holder minst 1 meter avstand til hverandre.  Hotellansatte som har direkte kontakt med gjester bruker munnbind.  Informerer deg om smitteverntiltak muntlig og gjennom informasjons plakater og merking.  Holder oss hjemme om vi føler oss syke.

LEDERNE

Hvor drømmer du om å bo?

Et boligbytte representerer ofte et vendepunkt. Vår jobb er å bidra til at hvert boligbytte blir et godt vendepunkt, uavhengig av om det er stort eller lite. Vi sørger for at prosessen gjennomføres på en trykk og effektiv måte, og tilbyr den rådgivingen du har behov for. Kanskje derfor vi har så fornøyde kunder? Velkommen innom oss for en uforpliktende boligprat. Aktiv Eiendomsmegling Helgeland C. M. Havigs gate 27, 8656 Mosjøen Tlf: 75 17 77 70 Mail: helgeland@aktiv.no Eiendomsmegler Merete: 90014327 / Eiendomsmegler Rita: 97757155 aktiv.no

LEDERNE Helgeland no 1/2021

Articles inside

PWC

MO I RANA HAVN

DIN PERSONALPARTNER

FRU HAUGANS

DRIV KARRIERE

ØYFJELLET VINDPARK

NORDLAND TEATER

REDE EIENDOM

KVARØY FISKEOPPDRETT

ICE DRIFT

HELGELAND MUSEUM