Naturlig pre- og probiotika
Komponenter i morsmelk som påvirker tarmfloraen & immunsystemet
Morsmelk har en unik og kompleks oppbygning som sikrer vekst, utvikling og beskyttelse av spedbarnet, eksempelvis gjennom immunsystemet. Blant annet inneholder morsmelk en naturlig forekomst av oligosakkarider (også kalt HMOs eller prebiotika) og gunstige bakterier (også kalt probiotika) slik som Bifidobakterier, som påvirker tarmfloraen og utviklingen av immunsystemet.1,2,3
**Ref. 4-5 *** Ref. 4 & 7. **** Ref. 8.
I mer enn 40 år har Nutricia forsket på morsmelkens oppbygning og dens fordeler for spedbarnet.
Naturlige prebiotika eller HMOs – hvorfor er de så viktige?
Hva er prebiotika? I litteraturen defineres prebiotika som substrater som utnyttes av vertens mikroorganismer og som gir helsefremmende effekter.6 Sagt på en enklere måte er prebiotika karbohydrater, nærmere bestemt fiber.
Naturlig prebiotika (fiber) i morsmelk kalles HMOs, som er forkortelse for humane melkeoligosakkarider. Prebiotika representerer den tredje største komponenten i morsmelk. De er representert med et stort antall, og har en ekstremt kompleks komposisjon bestående av kort- og langkjedede strukturer.
Naturlig HMO gir en prebiotisk effekt som fremmer en god tarmflora og bygger immunforsvaret hos spedbarn som ammes9,10, basert på følgende funksjoner:
SYNEOTM synbiotika, Bifidobacterium breve M-16V og scGOS/lcFOS (9:1), har vist å gi en slik positiv synergistisk effekt i prekliniske modeller.30-31
Nutricias forskning på morsmelk
Morsmelk er den beste næringen for alle spedbarn, og amming har en rekke kort- og langsiktige fordeler for både spedbarnet og moren. Danone Nutricia Research støtter amming ved å forske på morsmelkens unike kompleksitet. Vi ønsker å bedre forstå komposisjonen og de relaterte fordelene ved morsmelk, og bruke morsmelk som inspirasjon i utviklingen av innovative ernæringsløsninger for mødre som ikke har mulighet til å amme.
Du kan også være interessert i
- Martin R, et al. Benef Microbes. 2010;1(4):367-382.
- Weng M, et al. J Dev Orig Health Dis. 2013;4(3):203-214.
- Newburg DS, et al. J Pediatr Gastroenterol Nutr. 2000;30(Suppl 2):S8-17.
- Miqdady M, et al. Pediatr Gastroenterol Hepatol Nutr 2020; 23(1): 1–14.
- Kuntz S, et al. British Journal of Nutrition 99(3):462 71.
- Gibson et al.. Nat Rev Gastroenterol Hepatol. 2017;14(8):491-502.
- Moossavi S, et al. Front Pediatr 2018; 6, 197.
- Jeurink PV et al. Benef Microbes. 2013;4(1):17 30.
- Ayechu-Muruzabal V, van S, Mank M, et al. Front Pediatr. 2018;6:239.
- Hegar B, et al. Pediatr Gastroenterol Hepatol Nutr. 2019; 22(4): 330–340.
- Musilova S, et al. Benef Microbes 2014; 5 (3): 273-83.
- Underwood MA et al.. Pediatr Res 2015; 78 (6): 670-7.
- Wickramasinghe S, et al. BMC Microbiol. 2015;15:172.
- Eiwegger T, et al. Pediatr Res. 2004;56(4):536-40.
- Bode L, et al. Thromb Haemost. 2004;92(6):1402-10.
- Eiwegger T, et al. Pediatr Allergy Immunol. 2010;21(8):1179-88.
- Jantscer-Krenn E & Bode L.. Minerva Pediatr 2012; 64 (1): 83-99.
- Newburg D, et al. Glycobiology. 2004;14(3):253-63.
- Wang B et al. Am J Clin Nutr 2003; 78 (5): 1024-9.
- Hill C et al. Nat Rev Gastroenterol Hepatol. 2014;11(8):506-14.
- Martín, R., et al. The Journal of Pediatrics 2003. 143: 754-758.
- Perez, P.F., et al. Pediatrics 2007. 119: e724-732.
- Soto A, et al. J Pediatr Gastroenterol Nutr. 2014;59(1):78 88. 7.
- Martin R, et al. Benef Microbes. 2010;1(4):367 382.
- Mikami K, et al. Pharmaceuticals. 2012;5(6):629 642.
- Matsuki T, et al. Appl Environ Microbiol. 1999;65(10):4506 4512.
- Hougee S. et al. Int Arch Allergy Immunol 2010; 151:107-117.
- The ISAPP concensus paper (https://www.nature.com/articles/s41575-020-0344-2.pdf)
- Swanson KS et al. Nature Reviews Gastroenterology & Hepatology 2020;17:687–701.
- van Esch BCAM et al. Immunity, Inflammation and Disease 2016. 4(2): 155–165.
- Schouten B et al. J Nutr 2009. 139(7):1398-403.
Dette er en informasjonsside for helsepersonell
© 1996 – 2022 Nutricia