Offentlig sektor er dominert av kvinner, spesielt i helsesektoren. Som representant for en yrkesgruppe med 90 prosent kvinner i offentlig sektor, er kvinners helse og sykefravær noe som opptar oss i Norsk Sykepleierforbund.

Det er bekymringsfullt at de som er bærebjelken i vår velferdsstat og helsevesen, også er de med høyest sykefravær. Det er på sin plass å spørre hvorfor. Foreløpig fins ingen forskningsrapporter som gir oss klare svar. Det i seg selv er interessant og skremmende.

For ett år siden leverte kvinnehelseutvalget sin rapport «Den store forskjellen». Den forteller oss blant annet hvordan det ligger an med status og forskning knyttet til sykdommer som kun rammer kvinner. Rapporten er oppsiktsvekkende og bekymringsfull å lese. Utvalget viser til en historisk forsømmelse og diskriminering av kvinners kropp og helse.

Kvinnehelseutvalget foreslo 1 milliard til økt satsing. Bare endometriose koster 13 milliarder kroner i året.

Utvalget kom opp med hele 75 (!) tiltak som trengs bare det første året for å bedre kvinners helse.

Lav kunnskap - høyt sykefravær

Sykepleieryrket kjennetegnes ved høy fysisk og psykisk belastning, lite kontroll og styring over egen arbeidsdag. Yrket innebærer mye ansvar, høy emosjonell belastning, og sykepleiere er utsatt for psykisk og/eller fysisk vold. Det er mangel på tid til faglig refleksjon og fagutvikling, og yrket krever ofte høye krav til årvåkenhet. Mange jobber turnus, arbeidstidsordninger som i seg selv er forbundet med økt helserisiko.

Når disse elementene kombineres med manglende satsing på kvinnehelseforskning, er det lett å forstå hvorfor vi mangler svar.

Er det de store manglene knyttet til prioriteringer over lang tid som er årsaken til det høye sykefraværet?

Det vil være både lønnsomt og viktig å vie kvinners helse og arbeidssituasjon mer oppmerksomhet. Det er dokumentert et stort kunnskapshull med tanke på kvinners helse. Vår velferd er avhengig av den innsatsen kvinner i offentlig sektor gjør.

Det kan sikkert være fristende for noen å løfte en arbeidsmoralsk pekefinger mot kvinner i offentlig sektor. Ikke gjør det før kunnskapsgrunnlaget er på plass. Løft heller en pekefinger mot de ansvarlige for den manglende kunnskapen - som har prioritert etter status og ikke etter samfunnets behov.

Hva om mer sykdomsforskning ble gjort med henvisning til kvinnekroppen? Hva om flest kvinner hadde vært næringslivstopper og menn hadde vært majoriteten av de som jobbet i offentlig sektor?

Hva om vi hadde hatt samme kunnskap om kvinnehelse som vi har om menns helse. Hvordan ville da sykefraværet sett ut?

Kvinnene er bærebjelken i vår verdifulle velferdsstat og vi burde anstrenge oss mer for å ivareta den arbeidskraften de representerer.